Advarsel: et pushy innlegg (fordi saken er god)

På leting etter et nytt maraton, kom jeg over et genialt konsept: Fred’s Team. Historien startet med et blikk  på Chicago Marathon, 10.10.2010.

Der kunne jeg lese om hvordan jeg på en enkel måte både kunne løpe et maraton og samtidig bidra til en viktig og god sak. Det eneste jeg trengte å gjøre var å forplikte meg til et fundraising-program der jeg skal samle inn 2 000 dollar (omtrent NOK 12 500).

Fred’s Team

Fred’s Team har som formål å samle inn penger til kreftforskning og behandling av kreftpasienter ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center. One mile at a time!

Iløpet av 15 år har Fred’s Team samlet inn 38 millioner dollar for foregangsforskning på kreft. Slikt gjør en forskjell!

Alle bidrag bidrar

Jeg vil be alle som har et ledig øyeblikk, hjelpe meg å løpe for en god sak. Det finnes ikke noe minstebeløp og alle pengene går uavkortet til kreftsaken. Du kan donere 1 dollar om du vil, så det er virkelig bare snakk om tiden det tar å klikke på denne linken og legge inn ønsket beløp.

På forhånd, tusen takk

Fred’s Team på Facebook

Fred’s Team på Twitter

(Foto: Per Eide)
Jeg sendte en mail til journalisten, som for the record bare har gjort jobben sin. Følte for å dele den her:

Hei Espen,

Jeg må si jeg ble litt forundret over denne tilsynelatende, bitre nestlederen i Pressefotografenes klubb som mener at fotografer har monopol på å ta bilder. Hurtigruten oppnår åpenbare, økonomiske fordeler ved å oppfordre folk til å sende inn bilder fra sin opplevelse fra ferden. Men det kan vel ikke vinkles i noen annen retning enn at det er klokt. Med de tallene du refererer til, syns jeg det er vanskelig å finne noe negativt å si, annet enn at man må ta av seg hatten for et smart initiativ med gode resultater.

I tillegg til den billige fotobanken de bygger opp, har de klart å skape et unikt engasjement og en slags dialog med deler av kundegruppen sin. Nettopp engasjement kommer til å bli noe av det viktiste markedsførings-remediet det neste tiåret.

Forbrukeren ønsker å ta del i merkevaren, og til og med påvirke bedriftens retning. Folk vil designe sine egne sko – ikke ha de som er i butikken. Folk ønsker å kunne poste et blogginnlegg om sin siste sydentur med Star Tour, for deretter å få svar i kommentarfeltet fra en ansatt i Star Tour med sitt syn på saken. Slikt beriker informasjonen som blir lagt igjen om selskapene der ute. Det handler om å bruke tid med et brand, fremfor å få en reklame slengt etter seg i mindre passende øyeblikk.

Hvis Hurtigruten oppnår å få tilsendt så mange bilder, ja så sier dette noe om at folk ønsker å tilbringe tid med merkevaren Hurtigruten. En nestleder i Pressefotografenes klubb kan ikke bestemme om de får lov til det.

Facebook eier rettighetene til alle bilder du, jeg og alle andre publiserer. Og dette er folk klar over. Facebook har 400 mill aktive brukere, og det samme antallet aksepterer betingelsene. Det legges ut 3 milliarder bilder på Facebook per måned. 100 millioner per dag.

Om det er rett eller galt, kan selvsagt diskuteres. Men å diskutere 800 bilder, som er innsendt av frivillige reisende (sikkert også noen amatør-fotografer, som ønsker å vise frem et talent), med en så snever nestleder i Pressefotografenes klubb, blir som å diskutere sushi med Ingrid Espelid.

Dette er ikke kritikk av deg eller artikkelen. For jeg liker debatten, men den bør se flere vinklinger.

Jeg kan ikke annet enn å hylle initiativet til Hurtigruten.

Legger ved en god artikkel om sosiale medier, skrevet av Kenneth Gvein

Med vennlig hilsen

Jørgen El Fakiri

Det finnes tre typer løpeorgasme. Jeg skal beskrive dem så godt jeg kan:

Omgivelsesorgasmen

For noen år siden opplevde jeg alle maratonløperes største skrekk, nemlig for første og siste gang (bank, bank, bank) å måtte bryte et maraton. Årsaken til dette var at jeg hadde utfordret et runners knee litt i hardeste laget, og halvveis måtte jeg hoppe inn i en sykebil. Dog, selv med intense smerter og nederlaget ved å måtte bryte, opplevde jeg altså omgivelsesorgasmen.

Dette skjedde i Hornindalsvatnet maraton, som går av stabelen nettopp ved Hornindalsvatnet. Hornindalsvatnet er Europas dypeste innsjø med sine 514 meter på det dypeste. Foruten å være dypest i Europa, så ligger den i utrolig vakre omgivelser. Omgivelsesorgasmens suksess påvirkes altså av faktorer som geografi, vær og tid på året. I prinsippet kan den forekomme uten løpesko, men selve løpingen er jo en forutsetning for at den skal falle inn under kategorien løpeorgasme.

Idag opplevde jeg denne i Rio, nettopp på grunn av gleden jeg følte ved å løpe i 35 grader og sol, akkompagnert med havets bølgebrus. En lykkerus som alle i Norge kan oppleve, siden vi har verdens vakreste natur.

Sosialorgasmen

Denne kan virke enkel å oppnå. Men den er litt tricky. Faktoren som styrer sosialorgasmen er ene og alene hvem du løper med. Men den utløses kun ved spesielle tilfeller. Jeg har opplevd den flere ganger, så ingen må bli såret eller føle seg utelatt når jeg kun trekker frem ett eksempel.

I sommer løp jeg meg bort. Jeg løp med mine gode venner Tero, Teemu og Ida. Vi skulle løpe fra Harestua til Kikutstua og videre derfra til Sognsvann. En tur som normalt er på omkring 30 km. Turen startet greit, men jeg merket tidlig at jeg ikke hadde fått i meg nok næring den dagen, og jeg gikk veldig fort tom. Tom vil si at jeg løper på lagret fett. Jeg hadde ingen energi og ble slapp allerede etter 15 km. Men vi holdt det gående.

Det vi ikke visste var at vi hadde tatt av feil. Vi løp oss vill i skogen, og havnet fullstendig på avveie. Ingen av oss ante hvor vi befant oss, og da vi kom til en blindvei midt i dype skogen begynte jeg faktisk å bli litt engstelig. Vi hadde ikke sett en levende sjel, annet enn hoggorm, på mange mil. Kroppen min var fullstendig tom.

Da kommer Teemu løpende bort til meg. Jeg løp fremst, for å slippe og snakke med de andre. Jeg trengte å være for meg selv. Teemu tok meg igjen, med en neve bær han hadde funnet i skogkanten. Teemu var like sliten som meg, men han overakte meg bærene. Der, dehydrert, tom og redd fikk jeg altså sosialorgasmen.

Da vi endelig kom til Kikutstua, etter 42 km, hadde jeg allerede oppnådd klimakset, men jeg drakk verdens beste Cola den dagen. Bildet over viser ganske tydelig at vi ikke løp korteste vei fra A til B. Synd at ikke gps-klokken min viste meg kartet før jeg kom til en pc.

Utmattelsesorgasmen

Til sist har jeg spart min favoritt. Denne kan oppleves i de fleste omgivelser, av de fleste, og den kan oppleves når som helst. Hver eneste gang jeg løper over målstreken i et maraton, kommer den. Den kommer ene og alene fordi jeg har presset meg selv for hardt. Den har til og med oppstått under fysisk oppkast.

Dette trenger ikke å skje i konkurranse, det kan også skje på trening. Den eneste faktoren som spiller inn er hvor hardt du presser deg. Går du over det du mentalt tror du mestrer, vil den komme. Det vil pumpes endorfiner fra bukspyttkjertelen opp i ryggraden og du vil kjenne kiling i nakken. Det har hendt at jeg har fått overdose, og begynt å smågråte etter målpassering.

Jeg advarer; endorfiner er uhyggelig like opiater, og du kan fort bli avhengig. Heldigvis er du hektet på noe sunt.

Løp mer, tren mindre

Løping er den mest effektive treningen. Uavhengig av hva en og annen personlig trener har sagt til deg. De tar feil. Alt man trenger å gjøre for å holde seg i god form, er å løpe 30 minutter tre-fire ganger i uken, i eget tempo. Da kommer man i skikkelig god form

Ikke-hits i 2010:

1. Papiraviser
Jeg har vanskelig for å se at papiravisene har særlig mange liv igjen. Om få år, ser vi på tabloidpapiraviser som ubrukelige, miljøsnyltere. Kanskje ikke i 2010, men de blir ihvertfall ingen hit med vekst i opplagene.

2. Telemarketing
Færre handler over telefon. Enklere å gjøre slikt på nett.

3. Annonsering i massemedier alene
De fleste annonsører har innsett at massemediene må følges opp med delaktighet i andre, vitale kanaler.

4. Kjøpt annonsering på internett alene
Deltakelse og dialog, PR og omtale.

5. Biler med høyt CO2-utslipp
Innen høsten 2010 blir du uglesett og beledd med unødvendig stor og miljøfiendtlig bil. Tar forbehold om noe tregere utvikling i grisgrendte strøk.

6. Laboratoriedyrket kjøtt
Det har foreløpig en slapp, slimaktig og seig konsistens. Anbefaler å vente til 2017-årgangen.

7. Sigaretter
Røyken er litt tilbake i trendskyen. Men et kraftig tilbakefall finner sted etter sommeren, og ingen røyker i 2012. Dessuten blir det ulovlig innen 2020, og Dagfinn Høybråten får sin byste reist foran slottet. Karl Johan blir ihvertfall ikke noen stor hit igjen. Han var vel egentlig fransk, og de blir heller ingen hit, med en sittende president på Ritalin og en integreringspolitikk som har gått amok.

8. George W. Bush
Å hevde noe annet ville vært selvmotsigende. Det kommer vel ut 10-15 bøker om ham – bøker som neppe bidrar til å hitify Bush.

9. Barack Obama
Nådde vel en stor høydetopp med innvielse av presidentskapet, og ikke minst Fredsprisen. Blir vanskelig å tangere/slå 2009, så Obama blir en aldri så liten skuffelse i 2010. Det viktigste er tross alt hva han gjør før det neste valget. Om han er flink på Twitter og Facebook og sånn, for det er jo der han vant det foregående valget. Twitter og Facebook. Også sånn kampanjeside med e-post-abonnement.

10. Dårlig journalistikk
Stadig flere tyr til ugrunn journalistikk, og det blir neppe noen stor høydare for denne etterhvert så befolkningsterke sjangeren i 2010. De dyktige journalistene dobler sin egen prislapp og verdi i 2010.

11. Sveits
Sveits finner ut at folkeavstemning for eller mot muslimske minareter var et dårlig trekk. Spesielt når motstanderne vant med 58 prosent. Tror ikke plakater med minareteter formet som raketter bidrar til at Sveits blir satt på andre kart enn kart over bananrepublikker. Uten å vite særlig mye om Sveits, utover denne famøse folkeavstemningen midt i smørøyet av rike Europa. Snakk om snylte oss andre, rike vestlige land for anledninger til å slå litt ifra oss. Vi har Jonas vi, alltid diplomatisk og kjedelig. Aldri noe tull. Jonas blir neppe noen hit i 2010. Det blir fundamentalistenes år. Fundamentalistene på begge sider.

12. Radarvarslingreklamer på TV
Har du sett reklamen for radarvarsling? Den som sier at “8 av 10 nordmenn kjører for fort. Unngå å bli tatt. Abonner på radarvarsling!” Herregud. Selv fikk jeg min første fartsbot i fjor. Farten min ble målt til 126 km/t i 90-sonen. Da syns jeg 6500 kr i bot var altfor mildt. Jeg burde fått minst 90 dager i fengsel for uaktsomt drapsforsøk. Radarvarslingreklamer på TV blir ingen hit i 2010. Ei heller radarvarslingstjenester. Det blir interessant når polititet utvikler radarvarsling for radarvarsling-varslere.

13. Dopsmuglere i Bolivia
Unge, naive norske jenter i Bolivia klarte ikke å overdøve Moland og French i år. Ei heller vil de klare dette i 2010, for da får våre to mest spennende landsmenn, beskjed om at de får komme til Norge. Slikt blir det stories av.

Sånn, det var mine 13 spådommer om ting som ikke kommer til å slå an i 2010. Håper jeg bommer på noen av punktene, for få gode ting er 13.

Linkverdi

Innkommende linker er et viktig fenomen for å rangere i søkemotorene. I denne forenklede forklaringen på søkemotoroptimalisering, hevdes det at det har så mye som 55% viktighet for å rangere godt i Google. Så ja, go links!

Men det er viktig å huske på årsakene til at disse er så viktige. Mange linker sier noe om innholdskvalitet og interessegrad. Det er i tillegg en pekepinn på hvor mange venner du har. Noen linker sier noe om at du har viktige venner, fordi nettstedet som sender deg en henvisning har høy verdi. Nettaviser er eksempler på slike høy-kvalitets-linker.

Når det offentlig oppfordres til å danne det jeg velger å kalle link-karteller, må jeg si det vrenger seg i magen. Linkbygging handler ikke om at man kollektivt skal gå sammen om å enes om en sannhet. Det er ikke en sannhet at Visit Norway er den viktigste siden for alle som jobber i reiselivsbransjen. Det er som å mene at Gulesider.no burde rangere øverst på alle søkeord i hele verden, hvis noen i Norge tilbyr produktet.

Jeg forstår virkelig ikke  denne oppfordringen. Man leker med naturlovene. Det er ikke slik at epler plutselig begynner å falle oppover, hvis bare mange nok løfter epler oppover.

Dette er imot Googles retningslinjer og et forsøk på å “manipulate PageRank”.

Google AdWords samarbeid?

Reiselivsbransjen består av mange konkurrenter. Det er faktisk tilfelle i alle andre bransjer enn Vinmonopol-bransjen. Så hvis “reiselivsbransjen svir av unødvendig mange kroner på å konkurrere mot hverandre i Google” så er de ikke alene om det. Gudskjelov.

Ingen bør noen gang forsøke seg på prissamarbeid i Google AdWords, ei heller noe annet sted i samfunnet.

De fleste kommuniststater og diktatorer er heldigvis styrtet i vår del av verden. Mafiavirksomhet har ikke opphørt i Italia, men det betyr ikke at vi trenger å heve oss over samfunnsdynamikken, Googledansen, lovverk og logiske prinsipper, her til lands.

Jeg er genuint interessert i at norsk reiseliv skal blomstre, og at flest mulig turister skal få se det vakre landet vårt. Mye fordi jeg er stolt av Norge, men selvsagt også av kommersielle hensyn. Dog syns jeg at internett-Norge også bør følge spillreglene.

Jeg vet ikke helt hva som får folk til å reagere på denne måten, men jeg er veldig glad for at jeg generelt opplever bransjen som langt mer moden enn dette.

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle starte, men jeg viste til et par sammenligninger av andre yrker. For ja, alle kan “gjøre” Google Analytics, og programvaren er helt gratis.

Norges lover er ikke et hemmelig dokument, som kun er tilgjengelig for advokatstanden og Stortinget. Det er en ganske så tilgjengelig bok som kan kjøpes for 420 kroner her. De færreste velger likevel å møte i en rettsak uten en advokat ved sin side. Ingen politianmelder advokater fordi de tar seg betalt for å være eksperter på en tykk, rød bok av den grunn.

Og hva med disse frisørene som freidig nok tar seg betalt for å eie en saks?

PS! Min gode kollegas kunde, kjøpte argumentasjonen og ble fort blid igjen.

Vi i den skumle internettmarkedsføringsbransjen bør bruke tiden vår på å markedsføre tjenester, muligheter, gode caser og egen kompetanse. Skremselspropaganda og vås er litt 2007.