Det er mange som syns at det er veldig godt gjort å løpe et maraton på tiden 2:53. Det er det sannsynligvis også. Jeg tipper at mindre enn en halv promille av verdens befolkning kan mestre 42,195 kilometer med en snittfart på 14,7 kilometer i timen. Det var altså min nye personlige rekord, oppnådd på hjemmebane i søndagens Oslo Maraton. Yey! Men, vent et øyeblikk. Jeg havnet bare på 44. plass!
Advarsel: et pushy innlegg (fordi saken er god)
På leting etter et nytt maraton, kom jeg over et genialt konsept: Fred’s Team. Historien startet med et blikk på Chicago Marathon, 10.10.2010.

Det var med stor forundring jeg kom over Siv Jensen og Frps siste utspill om at de vil forby legehjelp til ulovlige innvandrere. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg velger ganske enkelt å ikke si så mye om hva jeg egentlig mener om saken og/eller de som støtter partiet i deres ståsted, i denne saken.
Idag opplevde jeg nok en gang klimakset for en løper. Den virkelig gode følelsen av en joggetur. Den fant sted langs Copacabana, den berømte stranden i Rio de Janeiro. Jeg skal forsøke å beskrive denne gode følelsen, og jeg håper også at den vil stimulere andre til å søke lykken i verdens mest undervurderte og forhåndsdømte aktivitet. Jeg kan garantere én ting, det er ingenting som slår en god løpeorgasme. Og du kan få den allerede på første treningsøkt. Løpeorgasme krever ingen trening.
Bloggstormen blåser for fullt rundt Googles ytringer tidligere denne uken om å fjerne sensur av søkeresultater i Kina, noe som høyst sannsynlig vil føre til at de må forlate landet. Og når det blåser som verst er det vanskelig å sitte stille og ikke si noe. Jeg vil med dette forsøke å kaste lys over et par aspekter jeg mener ikke har fått like mye oppmerksomhet i denne debatten så langt.
Continue reading “Tanker om Google, Kina og alt det der..” »

