Jørgens blogg

Idag opplevde jeg nok en gang klimakset for en løper. Den virkelig gode følelsen av en joggetur. Den fant sted langs Copacabana, den berømte stranden i Rio de Janeiro. Jeg skal forsøke å beskrive denne gode følelsen, og jeg håper også at den vil stimulere andre til å søke lykken i verdens mest undervurderte og forhåndsdømte aktivitet. Jeg kan garantere én ting, det er ingenting som slår en god løpeorgasme. Og du kan få den allerede på første treningsøkt. Løpeorgasme krever ingen trening.

Det finnes tre typer løpeorgasme. Jeg skal beskrive dem så godt jeg kan:

Omgivelsesorgasmen

For noen år siden opplevde jeg alle maratonløperes største skrekk, nemlig for første og siste gang (bank, bank, bank) å måtte bryte et maraton. Årsaken til dette var at jeg hadde utfordret et runners knee litt i hardeste laget, og halvveis måtte jeg hoppe inn i en sykebil. Dog, selv med intense smerter og nederlaget ved å måtte bryte, opplevde jeg altså omgivelsesorgasmen.

Dette skjedde i Hornindalsvatnet maraton, som går av stabelen nettopp ved Hornindalsvatnet. Hornindalsvatnet er Europas dypeste innsjø med sine 514 meter på det dypeste. Foruten å være dypest i Europa, så ligger den i utrolig vakre omgivelser. Omgivelsesorgasmens suksess påvirkes altså av faktorer som geografi, vær og tid på året. I prinsippet kan den forekomme uten løpesko, men selve løpingen er jo en forutsetning for at den skal falle inn under kategorien løpeorgasme.

Idag opplevde jeg denne i Rio, nettopp på grunn av gleden jeg følte ved å løpe i 35 grader og sol, akkompagnert med havets bølgebrus. En lykkerus som alle i Norge kan oppleve, siden vi har verdens vakreste natur.

Sosialorgasmen

Denne kan virke enkel å oppnå. Men den er litt tricky. Faktoren som styrer sosialorgasmen er ene og alene hvem du løper med. Men den utløses kun ved spesielle tilfeller. Jeg har opplevd den flere ganger, så ingen må bli såret eller føle seg utelatt når jeg kun trekker frem ett eksempel.

I sommer løp jeg meg bort. Jeg løp med mine gode venner Tero, Teemu og Ida. Vi skulle løpe fra Harestua til Kikutstua og videre derfra til Sognsvann. En tur som normalt er på omkring 30 km. Turen startet greit, men jeg merket tidlig at jeg ikke hadde fått i meg nok næring den dagen, og jeg gikk veldig fort tom. Tom vil si at jeg løper på lagret fett. Jeg hadde ingen energi og ble slapp allerede etter 15 km. Men vi holdt det gående.

Det vi ikke visste var at vi hadde tatt av feil. Vi løp oss vill i skogen, og havnet fullstendig på avveie. Ingen av oss ante hvor vi befant oss, og da vi kom til en blindvei midt i dype skogen begynte jeg faktisk å bli litt engstelig. Vi hadde ikke sett en levende sjel, annet enn hoggorm, på mange mil. Kroppen min var fullstendig tom.

Da kommer Teemu løpende bort til meg. Jeg løp fremst, for å slippe og snakke med de andre. Jeg trengte å være for meg selv. Teemu tok meg igjen, med en neve bær han hadde funnet i skogkanten. Teemu var like sliten som meg, men han overakte meg bærene. Der, dehydrert, tom og redd fikk jeg altså sosialorgasmen.

Da vi endelig kom til Kikutstua, etter 42 km, hadde jeg allerede oppnådd klimakset, men jeg drakk verdens beste Cola den dagen. Bildet over viser ganske tydelig at vi ikke løp korteste vei fra A til B. Synd at ikke gps-klokken min viste meg kartet før jeg kom til en pc.

Utmattelsesorgasmen

Til sist har jeg spart min favoritt. Denne kan oppleves i de fleste omgivelser, av de fleste, og den kan oppleves når som helst. Hver eneste gang jeg løper over målstreken i et maraton, kommer den. Den kommer ene og alene fordi jeg har presset meg selv for hardt. Den har til og med oppstått under fysisk oppkast.

Dette trenger ikke å skje i konkurranse, det kan også skje på trening. Den eneste faktoren som spiller inn er hvor hardt du presser deg. Går du over det du mentalt tror du mestrer, vil den komme. Det vil pumpes endorfiner fra bukspyttkjertelen opp i ryggraden og du vil kjenne kiling i nakken. Det har hendt at jeg har fått overdose, og begynt å smågråte etter målpassering.

Jeg advarer; endorfiner er uhyggelig like opiater, og du kan fort bli avhengig. Heldigvis er du hektet på noe sunt.

Løp mer, tren mindre

Løping er den mest effektive treningen. Uavhengig av hva en og annen personlig trener har sagt til deg. De tar feil. Alt man trenger å gjøre for å holde seg i god form, er å løpe 30 minutter tre-fire ganger i uken, i eget tempo. Da kommer man i skikkelig god form