02/12/2009...11:21

Ambivalent

Ganske ofte blir man som bedriftsleder plassert overfor vanskelige valg. De vanskeligste er de valgene som setter en i posisjon der man må gå på akkord med seg selv. De gangene riktig spor er feil, og feil spor er riktig. Mediene er ikke et trygt og godt sted der de gode og rettferdige til slutt seirer.

ambivalent

Daglig opplever vi saker der bedrifter eller offentlige personer blir uthengt i mediene. Man kan bli uthengt for en litt vel kostbar middag med en sjeik i Midtøsten, som ble avsluttet med signering av en stor kontrakt. I Norge risikerer stortingsrepresentantene å bli stemplet som illojale hvis de sier ja til en lønnsøkning i ny og ne. Man kan til og med bli uthengt for å ha omgang med engler.

I alle medieoppblåste saker er den tapende part alltid den fornærmede. Mediene slipper unna, helt til den dagen noen begår selvmord. Da først tør vi ta en middels selvkritisk prat rundt et bord på Marienlyst eller i Bergen.

En ubehagelig sannhet

I det øyeblikk en person eller et selskap skulle gå til sak mot mediet eller melde de inn til PFU, så har de tapt. Det hender at PFU dømmer i fornærmedes retning, men skaden har da allerede skjedd. Du har å legge deg flat, beklage og håpe at færrest mulig har fått med seg de falske/forvridde påstandene.

Kampen vinnes ikke med PFU-klager og andre mer-buzz-skapende-aktiviteter. Ring heller ikke advokaten din. Injurieadvokat Per Danielsen har hatt praksis i 29 år og aldri vunnet en sak. Negativ omtale reddes ikke med mer omtale. Nettopp derfor ser vi sjelden at kommersielle selskaper går til sak mot dårlig omtale.

PFU ville sannsynligvis hatt 100 ganger så mye å gjøre, hvis det ikke hadde vært for dyktige PR-rådgivere som sørget for at klientene deres gjorde de feil valgene (les: de riktige). Nemlig å ta tiden til hjelp.

Tell til ti

Spontanreaksjoner tar seg dÃ¥rlig ut i mediene. Bare spør Berit Riise om hennes erfaringer. Spontanreaksjoner er ofte rettferdige, men som regel basert pÃ¥ følelser – ikke fornuft. Det kan være lurt Ã¥ telle til ti.

Jeg må dessverre meddele at du gjør klokest i å la negativ omtale i tradisjonelle medier svinne hen. Gjør deg heller bemerket i medier der du har anledning til å påvirke i større grad, ikke minst anledning til å engasjere og skape dialog.

En løsning

Hvis skaden først er ute, har man et stort fortrinn hvis selskapet allerede har en etablert blogg. Din side av saken vil komme frem på riktig vis, uten en påvirket journalistisk sensasjonspenn. Du har anledning til å forme nyheten, og belyse de sidene av saken som er viktig for deg.

Når avisen så skal skrive om saken, er journalisten i utgangspunktet forpliktet til å linke til din forklaring, på din blogg. Hvis journalisten mot formodning skulle velge å ikke linke til kilden for ditt selskaps svar, har saken, journalisten og avisen mistet all integritet. Vi er ikke helt der idag, men iløpet av få måneder er det oppe og vedtatt som kutyme i alle norske aviser at man må linke til kilden.

Det er like greit å komme igang med en blogg idag som i morgen. Et nettsted uten en blogg, er som en bil uten hjul.

4 kommentarer

  • En av Norges desidert største Se&Hør kjendiser har sagt en klok ting en gang;

    “NÃ¥r det gjelder negativ og gal omtale i avisen, sÃ¥ ikke bry deg sÃ¥ mye om det. Dagens aviser brukes til Ã¥ pakke fisk i morgen.”

    NÃ¥ gjelder ikke det samme for Internett, dessverre. Men ellers er det nok slik at mot dÃ¥rlig omtale og dÃ¥rer kjemper selv gudene forgjeves. Det beste viser seg ofte Ã¥ være Ã¥ be om unnskylding for det du ikke har gjort, og la saken svinne hen…

    Tenkt deg iallefall om en sytten atten ganger før du går til direkte motangrep.

  • Som du selv sier Jørgen, om du allerede har en tilstedeværelse pÃ¥ nettet med en blogg ol. før uhellet eller krisen skjer er det lettere Ã¥ fÃ¥ sagt din side av saken. Blogging er forebyggende og gir din stemme mer troverdighet ettersom du allerede har bygd opp en tribe. Det beste er Ã¥ komme uhellet i forkjøpet, men om du ikke har startet en blogg eller har en kanal pÃ¥ nettet du bruker til Ã¥ kommunisere Ã¥pent. Hva gjør du da? Det er vel egentlig aldri forsent Ã¥ hoppe i det og fÃ¥ kommunisert din side av saken. Selvom det ikke er like effektivt er det ikke dumt og kan fungere ganske bra siden du allerede har en del søkelys pÃ¥ deg. Det blir nok ikke like troverdig som for en som allerede har vært aktiv i de sosiale mediene, men du fÃ¥r kommunisert din versjon.

    Domino sin youtube-krise ( http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1892389,00.html ) er et eksempel på hvordan de måtte skape en tilstedeværelse i de sosiale mediene i etterkant av krisen.

  • Enig Johannes. Det er aldri for sent Ã¥ hoppe ut i det, og det første steget en bør ta nÃ¥r uhellet først er ute, er nok Ã¥ ta tak i de foraene der uhellet faktisk diskuteres. Spesielt da i sosiale medier.

    Domino´s gjorde mye riktig i sin brannslukking. Blant annet kom dette tilsvaret fra CEO: http://www.youtube.com/watch?v=7l6AJ49xNSQ

    Det er viktig å gi et tilsvar mens saken er varm, bare ikke stol på at det du forklarer til en journalist, blir gjengitt i riktig formular og/eller i riktig sammenheng.

    PS! Nå er plutselig våre landsmenn i Kongo uskyldige, i de samme mediene som for få uker siden hang de opp-ned i galgen.

  • Jeg trekker visse paralleller til The Streisand Effect her, som jeg syns er dekkende til Ã¥ forklare resultatet av motstand mot dÃ¥rlig omtale, og Ã¥ forsøke Ã¥ sensurere uønsket oppmerksomhet:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Streisand_effect

    Kort fortalt – Ã¥ kjempe mot negativ omtale skaper som regel mye mer fokus pÃ¥ omtalen, men taler ikke nødvendigvis din egen sak.

Legg igjen en respons